Det er påvist 38 forskjellige arter av stikkmygg i Norge. Totalt i verden er det påvist 3450 ulike stikkmyggarter.
Den vanligste stikkmyggen i Norge er skogmyggen. De finnes i hele landet. Myggen klekkes på våren og er mest aktive rundt midtsommer ved daggry og solnedgang. De klekker bare en generasjon hvert år og holder seg i nærheten av der de ble klekket.
Flommyggen oppleves som veldig plagsom og er mer aktive. Eggene trenger en tørkeperiode etterulgt av en fuktig periode for å kunne klekkes, og flere generasjoner kan klekkes under en regnfull sesong. Disse angriper også på dagtid, i fullt solskinn, og kan fly langt fra stedet de ble klekket, opp til 2 mil.
Det er kun mygghunnen som stikker og suger blod. Hun trenger blod for å få nok næring til å legge egg. Myggen sager opp et lite sår i huden, stikker inn den sugende delen og legger igjen spytt for at offerets blod ikke skal koagulere. Så suger hun i seg blodet. En mygg som veier 3 mg kan suge i seg hele 1 mg blod.
Det er stoffet i myggens spytt som er grunnen til at man får kløende, røde og hovne myggstikk. Det er en alergisk reaksjon. Myggstikk kan ofte oppfattes som større i begynnelsen av en sesong. Det er fordi immunforsvaret starter og vende seg til giften, og derfor blir reaksjonen mindre.
Myggen lokaliserer byttet sitt gjennom antennene sine. Langs disse sitter det veldig følsomme lukt- og varmesøkende organer som hjelper myggen med å oppdage mennesker eler dyr på lang avstand. Smak- og berøringsorganene er plassert på føttene og på de ytre delene av snabelen. Med hjelp av dette kan de lokalisere de minste blodkarene i huden.
Flått er et lite leddyr som er i slekt med midd og edderkoppdyr. De trives best på skyggefulle og fuktige steder - gjerne løvskog med tett vegetasjon.
Flåtten lever i 2-3 år og utvikler seg fra noen tiendelers mm som larve, til å bli 3-4 mm som voksen. Flåttens aktivitet er på sitt høyeste sent på våren og tidlig på høsten. I Norge er det spesielt kystområdene i Sør-Norge og nordover opp til Helgeland at vi finner skogflåtten. Den er aller vanligst på Sørlandet, og på vestlandet og i Trøndelag følger den kyststripen og går inn langs fjordene. Men vi finner den også i Oslofjordområdet, og sporadisk kan den finnes lengre nordover i Nord-Norge, selv på indre deler av Østlandet.
TBE og Borrelia er de vanligste flåttbarne sykdommene. Det er mulig å vaksinere seg mot TBE, men ikke Borrelia. Det er imilertid mulig å behandle Borrelia.
Befinner du deg i et område med mye flått kan det være lurt å vaksinere deg mot TBE. For å beskytte deg mot andre sykdommer finnes det en rekke forskjellige tilnærminger. Les mer om hvordan du kan beskytte deg selv her. Skulle ulykken fortsatt inntreffe er det viktig å fjerne flåtten så snart som mulig. Jo tidligere du oppdager og fjerner den, jo mindre risiko er et for at du smittes av borrelia.
Ved reiser utenlands får mange reisene ufrivillig stifte bekjentskaper med lere småkryp som MyggA kan være til hjelp mot.
Den irriterende lille sandfluen (sand flies) finnes i subtropiske og tropiske områder rundt om i hele verden, til og med i Middelhavsområdet. Sandfluen er et to-tre milllimeter knottlignende og nattbitende insekt av slekten Phlebotomus (som lever i Afrika, Asia og Europa, først og fremst Phlebotomus papatasii) og Lutzomyia (Syd- og Mellom-Amerika). Larvene deres bor i tidevannssonen på strendene, hvor det også er størst risiko for å bli bitt. Sandfluer kan overføre blant annet sandfluefeber og leishmaniasis.
Sandlopper (Tunga penetrans, Sarcopsylla penetrans, Pulex penetrans) er den minst kjente loppearten, kun 1 mm lang. Den finnes hovedsaklig i tropiske områder rundt om i verden. Sandloppen gir et kløende utslett som kan minne om myggstikk. Disse bittene kan være veldig mange, og utslettet kan forbli i flere dager og være veldig irriterende. Den befruktede hunnen kan grave seg inn under huden for å legge egg og derav forårsake sekundære infeksjoner.